Fra dette innlegget ble skrevet og til min første av mange drømmer ble oppfylt, nemlig bokutgivelse, gikk det 165 dager. Tenkt det!!! Bare 165 dager!! Det er sykt å tenke på nå….
Allerede er flere drømmer på vei mot målstreken. Tv-kjøkken er under innspilling, første film er allerede publisert, neste bok er på vei, trening og tankeendring er godt i gang… Selv om mye av den tyngste lasten i ryggsekken min til stadighet kommer å slår meg i bakken, blir det lenger og lenger mellom hver dag, og de slår mindre vondt for hver gang… Kanskje det er på tide å begynne å innse at fremtiden lyser, selv om fortiden består av lyn og torden…
Skrevet 29.september 2015.
Vi er nå på vår 9. dag her i Salem, Oregon, og turen begynner å dra seg mot slutten. Jeg har ingen andre tanker i hodet om dagen enn at jeg skal gjøre det jeg har drømt om i mange, mange år. Det som har ligget bak i hodet og nederst i hjertet, ytterst på tunga og inngravert i fingerspissene.
Charles, mannen i huset her vi bor, kom med noen karriereforslag, som var nettopp disse tingene jeg allerede har drømt om i flere år, men aldri turt å gjøre noe med, fordi jeg, som de fleste andre nordmenn, er født med Janteloven i blodet. «Jeg er ikke god nok»
Charles sa bl.a «Why don´t you write a cookbook?» og «you should have your own food truck, that would be AWSOME!»
Og vet dere hva? JA! Det ville vært nettopp AWSOME! Men kan jeg det? Klarer jeg det? Tør jeg det? Er jeg god nok til det? Vil folk tro jeg har klikka? Vil det komme noe kunder? Vil jeg klare å selge en eneste bok? Og ikke minst, hvordan skal jeg få finasiert det? Etter en perosnlig konkurs og nesten 1 million i inkassogjeld, virker det som en helt umulig oppgave. Går det?
Det vet jeg ikke! Det eneste jeg vet er at jeg er dritt lei av å prøve å gjøre ting som jeg tror at ANDRE vil at jeg skal gjøre. Jeg er 37 år, og kjenner at endelig, ENDELIG kommer amerikaneren frem i meg! Fuck hele janteloven! Jeg ER god nok! God nok for deg? Kanskje ikke, men jeg er god nok for MEG. Og det er det som betyr noe. JEG vil skrive kokebok, JEG vil ha min egen foodtruck og JEG vil holde bakekurs, JEG vil bli matblogger, matjournalist. Og jeg vil det for MEG!
Det er brått ikke så viktig lenger om noen kommer til å kjøpe boka mi, eller lese bloggen min, eller følge meg (og heie på meg) i Kakekrigen. Jeg må gjøre det her for meg, fordi JEG vil vil det. Jeg har så mye inni meg som jeg er nødt til å få ut, jeg sitter inne med så mye kunnskap som jeg trenger å dele med noen. Og om jeg bare når ut til én person, så er det greit. Da er mission copleted, jeg har delt det med noen.
Så, tilbake til tankene om boka. Jeg har masse å fortelle om turen vår «over here» men det får komme senere. JEG HAR VÆRT PÅ GARASESALG I USA!! Det er kult det! Det er liksom sånt man bare ser på film. På vår tur gjennom et amazing «Twin Peaks county» fant vi altså et garasjesalg, og da fikk bare innspillingen av den nye Twin Peaks 25 years later vente i noen minutter. Vi måtte handle!
Og i tillegg til noe jeg selv ser på som den mest fantastiske gaven (til tross for at den kostet bare 2 dollar!) jeg noen gang kunne finne til min helt fantastiske venninne, Maria, sin 30-årsdag, så fant jeg altså to helt nydelige, eldgamle stekepanner og var umiddelbart 100% sikker på at dette skulle være to av kakeformene som skal avbildes i boka mi. For jeg skal skrive bok. Punktum. Jeg trenger en fotograf! Oppskriftene er allerede nesten klare, nå må de bare testes ut!
Hvis noen i tillegg kan fortelle meg hva den firkanta stekepanna egentlig er til, så hadde det vært kjempemorro!
Og dere! Se her!!!!! Stekepanna BLE brukt i boka mi! Boka MI!!! Det er litt sykt….. Ikke bare er det boka mi, den har allerede blitt en bestselger på bare 2 mnd… Jeg har ikke helt klart å ta det innover meg…
